Agder

Utdrag fra Store norske leksikon

(Lenkene går til Sandalsands artikler)

Fylket

Agder er Norges sørligste fylke. Det består i øst av Skagerrakkysten fra Gjernestangen øst for Risør til Lindesnes og videre vestover Nordsjøkysten til munningen av Sireåna, grenseelva mot Rogaland. Norges sørligste punkt, skjæret Pysen, ligger i Agder sørøst for Mandal. Det sørligste punktet på fastlandet ligger ytterst på Lindesnes-halvøya. Innenfor kysten preges Agder av områder med skog, dal og hei, som i nord går over i høyfjellsområder. Fylket grenser i nordøst og øst til Telemark, i nordvest og vest til Rogaland.

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning. Det kan være en avledning av ǫgd, «være skarp». Navnet skulle da bety ‘landet som stikker ut i havet’. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, «sjøgang». I så fall betyr navnet «landet ved det urolige havet». Folket i Agder blir kalt egd, norrønt egð i entall, og egder, norrønt egðir, i flertall.

Agder brukes også som betegnelse på landsdelen svarende til fylket og blir ofte brukt synonymt med Sørlandet, et navn som først ble lansert av Vilhelm Krag i 1902 som betegnelse på kyststrøkene i Agder. Senere er Sørlandet etter hvert også blitt tatt i bruk som betegnelse på hele Agder, inkludert de indre strøkene.

Dalførene og vassdragene

Mellom kysten og høyfjellsområdene preges landskapet i Agder av en rekke markerte dalfører, hovedsakelig nord-sørgående, med skogkledde heiområder mellom. Disse er særlig tydelige i fylkets sentrale og vestlige deler. Her merkes særlig Setesdal med Otra og videre vestover: Mandalen, Kvinesdalen, Lyngdalen og Sirdalen. Øst i fylket er landskapet mer uoversiktlig, og her følger de lengste vassdragene, Arendalsvassdraget og Tovdalsvassdraget over store strekninger en markert forkastningslinje, den såkalte sørlandske breksjen, som løper parallelt med kysten. De to vassdragene har munning i henholdsvis Arendal og Kristiansand.

Kilde: Thorsnæs, Geir: Agder i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2021 fra «https://snl.no/Agder»  Lisens: Fri gjenbruk (gjelder også følgende seksjoner)

Turisme (Vest)

(Lenkene går til Sandalsands artikler)

Vinterturismen er i vekst, med turistsentre og alpinanlegg blant annet i Sirdal, Kvinesdal og Åseral, men fortsatt er Agderfylkene sommerferiefylkene fremfor noen. Skjærgården i Vest-Agder er tett bebygd med hytter og ferieanlegg.

Av fylkets mange turistattraksjoner kan nevnes Lindesnes med fyrtårn, Christiansholm fort og Dyreparken i Kristiansand, de gamle bygningsmiljøene i Ny-Hellesund, Loshavn og Svinør og de nedlagte gruvene i Knaben. Også Tonstad kraftverk er et godt besøkt turistmål, likeledes veteranjernbanen som trafikkerer den sørligste delen av Setesdalsbanen i Vennesla, Grovane–Røyknes.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2019, 23. september). Vest-Agder. I Store norske leksikon. Hentet 21. november 2019 fra «https://snl.no/Vest-Agder»

Turisme (Aust)

(Lenkene går til Sandalsands artikler)

Fylket har en stor tilstrømning av turister til kystområdene i sommerhalvåret. Det er også betydelig vinterturisme i den nordlige delen av Setesdal (Hovden). Mange av de tilreisende ferierer i egne fritidsboliger, og flere kommuner har måttet begrense hyttebyggingen.

Blant de viktigste turistattraksjonene kan nevnes anlegget Merdøgaard Skjærgårdsmuseum på Merdøy utenfor Arendal, den gamle bebyggelsen på Tyholmen i Arendal (blant annet byens rådhus, Kalleviggården), Knut Hamsuns hjem Nørholm ved Grimstad, Næs Jernverksmuseum i Holt ved Tvedestrand, og Setesdal med sterke folkemusikk-, husflids- og sølvsmedkunsttradisjoner. Fylket har en rekke bygdetun med bygninger til dels fra middelalderen, særlig i Setesdal.

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2019, 23. september). Aust-Agder. I Store norske leksikon. Hentet 21. november 2019 fra «https://snl.no/Aust-Agder»