Sandalsand Global >>
Vi skal se på tekniske og industrielle museer og kulturminner. I serien om museer er vi kommet til megakonstruksjonene. De som ikke lar seg flytte på, men som også ønskes å bli tatt vare på for framtidige generasjoner.
Hva handler dette om?
Det gir seg selv at et maleri rimelig greit lar seg forflytte og utstille i en sal sammen med andre malerier. (Les artikkelen om kunstmuseer.)
Tilsvarende kan man flytte på et stabbur og sette det sammen med andre stabbur og danne et folkemuseum ut av det. (Les artikkelen om folkemuseer/friluftsmuseer.)
Derimot flytter man ikke et helt industristed med boliger, skoler og fabrikkbygninger. Ikke en gang et kraftverk eller et sagbruk lar seg uten videre forflytte. Hvis mulig ønsker vi dessuten å ta vare på dem der de alltid har vært, så stedsautentisk og for så vidt også tidsautentisk som mulig.
Dette er selvsagt utfordrende og Riksantikvaren sier det slik:
Omlegging av industrien har ført til fleire nedlagde og tomme industrilokaler og -anlegg rundt om i landet. Denne utviklinga, i tillegg til storleiken og kompleksiteten til dei mange industrianlegga frå 1900-talet, er ei stor utfordring for kulturminnevernet.
Tredelingen av denne type museer eller kulturminner
Denne artikkelen er tredelt.
Første del introduserer industristeder av så stor verdi at de er del av verdensarven. I Norge er der faktisk hele tre steder som av UNESCO er blitt innskrevet på The World Heritage List. Dessuten har vi andre store industristeder i form av hele byer å vise fram.
Andre del introduserer museer som delvis er plassert inne i et gammelt industristed, eller for seg selv, og som tar sikte på å framvise historien til denne type næring. Her er det en lang rekke steder som nevnes.
Tredje del drøfter hvilke alternativer vi har for å gjenbruke, ivareta det gamle, eller omforme gamle industribygg til ny tjeneste. Du skal få lese om fire mulige løsninger.
Rykk gjerne tilbake til start og les artikkelen som introduserer serien om museer. Klikk dessuten på menyvalget Opplevelser – Museer for å få fram alle artikler om enkeltmuseer eller avdelinger av sådanne.
Del 1. Industristeder som verdensarvminner
Rjukan og Notodden
Norge hadde lenge arbeidet for at UNESCO skulle godkjenne anlegg knyttet til den norske kraftproduksjonen som verdensarvsteder. Sommeren 2015 ble den usedvanlig grundige søknaden akseptert. Det var i grunnen flere steder i Norge som var aktuelle og som ble drøftet i søknaden. Odda og Tyssedal, men også Sauda og Høyanger var nevnt. Det var imidlertid «bedriftsbyene» Rjukan og Notodden som ble sterkest framhevet, og som til syvende og sist fikk godkjentstempel fra UNESCO. Teknologiutvikling kombinert med de naturgitte fossefallene ga på begynnelsen av 1900-tallet grunnlaget for Norsk Hydros store industrielle produksjon av kunstgjødsel, med tilhørende transportlinjer og eksport til verdensmarkedet.
LES MER: Sandalsands tre artikler fra dette verdensarvstedet, og start gjerne med denne.
Bergstaden Røros
På Røros var det rike kobberforekomster som ga grunnlaget for en storstilt bergverksvirksomhet. Vi skriver da midt på 1600-tallet. Gruvene og ikke minst den by som ble bygget opp her langt til fjells står som evige kulturminner for denne første industrielle virksomhet knyttet til råvareutvinning i innlandet av Norge. Det var i 1980 at UNESCO innskrev Røros på verdensarvlisten.
LES MER: Bergstaden Røros.
Bryggen i Bergen
Det tredje verdensarvstedet i Norge som knytter seg, om ikke til industriell kanskje, så i hvert fall til næringsvirksomhet, er Bryggen i Bergen. UNESCO-statusen ble gitt i 1979 som det 59. stedet i verden. Bryggen er uløselig knyttet til Hanseatenes sterke rolle fra midt på 1300-tallet og utover. Det handlet om kontrollen med alt som kunne knyttes til eksport av fisk til markedene i Europa.
LES MER: Bryggen.
Andre industristeder av nasjonal betydning
Der er flere artikler på Sandalsand fra denne type industristeder, selv om de ikke er verdensarvsteder.
LES MER: Sandalsands artikler fra Høyanger, Sauda, Odda, Tyssedal, Årdal og Sulitjelma.
Del 2. Industrimuseer inne i gamle industristeder eller for seg selv
Denne overskriften lar seg egentlig vanskelig skille fra den foregående. For også her kan det handle om fabrikker og industristeder av ganske omfattende karakter. Som vi skal se er dessuten variasjonen temmelig stor.
Den industrielle revolusjonen
Den industrielle revolusjon og utviklingen bort fra agrarsamfunnet startet i Norge midt på 1800-tallet. Vi fikk våre første dampdrevne tekstilfabrikker, senere også dampsagbruk og høvlerier. Tremasse-, cellulose- og papirindustri vokste fram på Østlandet senere i århundret, og ved inngangen til 1900-tallet ga et teknologisk byks en omfattende elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, kanskje spesielt på Vestlandet. Dertil fikk vi på Sørvestlandet spesielt en meget sterk hermetikkindustri. Fiskeriene gikk gjennom mange faser, som de alltid har gjort, og involverte hele kyst-Norge.
Med en industriell aktivitet som snart dekker 200 år av vår historie, er det ikke å forundres over at det ligger mange kulturminner igjen rundt om. Disse tar form av gjenstander, maskiner, så vel som bygninger. Heldigvis er det mange som vil ta vare på denne delen av norsk historie, for som Goethe formulerte det:
Den som ikke kan føre sitt regnskap over 3000 år, lever bare fra hånd til munn. (Johann Wolfgang von Goethe)
Det private engasjementet i bevaringen
Det som også er bra, er at både privat kapital og frivillig innsats tar aktivt del i denne historiebevaringen. Vi finner derfor aktive museer midt inne i salgsaktiviteten på Hadeland glassverk. Kistefos har med sterk privat kapitalinnsats (og offentlig støtte) blitt et utmerket kombinasjonsbruk med industrimuseum og moderne kunst. Og vi finner ikke minst de tusener av ivrige (pensjonerte) fagfolk som vedlikeholder alle de kjøredoninger, apparater og så videre som vi finner i det brede assortiment av industrimuseer.
LES MER: Hadeland Glassverk
LES MER: Kistefos-museet med industrimuseum og skulpturpark
Noen av bevaringsaktørene
Industrimuseer er likevel så mangt, og i sannhet finner vi et ganske enormt utvalg. En samlet oversikt finnes neppe. Det er også slik at det ikke bare er i Norge at folk er opptatt av å ta vare på sine kulturminner og vise dem fram. ERIH – European Route of Industrial Heritage er et nettverk av industrielle kulturminner i Europa. Målet med nettverket er å skape interesse for den industrielle kulturarven.
I Norge er formålet til ERIH formulert slik i en fylkeskommunesak i Hordaland: «Bygge opp et reiselivsnettverk som skal bestå av industristeder som alle har en unik industrihistorie å formidle. Hvert enkelt industristed skal utvikles til å bli et attraktivt reisemål. Deltagerne i nettverket skal markedsføres både som en reiserute og som selvstendige reisemål.»
Videre finnes det noe som heter Industrimuseenes Fellesråd med 10 teknisk-industrielle kulturminner som dekker sentrale felt av vår nasjonale historie innen teknikk og industri. Videre har selvsagt Riksantikvaren både kartlagt og støttet en rekke slike kulturminner.
Næring eller industri
I denne artikkelen har du lest mye om industri og industrimuseer. Listen under inneholder ikke bare industriell virksomhet, men mer generelt næringer. På norsk har vi i stor grad begynt å ta i bruk den engelske betegnelsen «industry» på områder der vi på norsk har brukt begrepet «næring». De er ikke synonyme.
Industri handler om produksjonsvirksomhet, mens næring er et fellesnavn. SNL skriver følgende: Industri er en generell betegnelse for næringsvirksomhet som består i bearbeidelse av råstoff eller råvarer. Begrepet brukes oftest om fabrikkmessig fremstilling av varer.
Hvilke andre industristeder er det så vi snakker om, og hvilke museer fra bestemte næringer finnes det? Sandalsand har forsøkt å kombinere nevnte tre kilder, og litt til. Resultatet framkommer i en liste med 44 steder. Klikk på knappen under og les om du vil. (Det er ganske fascinerende…)
Utvalgte museer
Innlagte lenker er til artikler på Sandalsand som berører eller omtaler tekniske og industrielle museer og kulturminner. Det er for få selvsagt, men enda flere er faktisk blitt besøkt. Her er det mye å oppsøke i årene framover.
- Atlungstad Brenneri; Stange
- Bergens tekniske museum – Trikkehallen; Bergen
- Blaafarveværket og Koboltgruvene; Modum
- De Sandvigske Samlinger på Maihaugen; Lillehammer
- Egersund Fayancemuseum, Eigersund
- Fetsund lenser; Fet i Akershus
- Fiskerimuseet; Ålesund
- Folldal gruver; Nord-Østerdalen
- Gamle Bergen Museet; Bergen
- Hadeland Glassverk; Jevnaker
- Haldenkanalen; Halden med flere i Østfold
- Det Hanseatiske museum; Bergen
- Høyanger industristad museum; Høyanger
- Kistefos-museet; Jevnaker
- Klevfos industrimuseum; Ådalsbruk
- Kulleseid Telegrafstation; Finnås
- Løiten Brænderi; Løten
- Moss By- og Industrimuseum; Moss
- Museum Nord; Narvik
- Norges fiskerimuseum; Bergen
- Norsk bergverksmuseum; Kongsberg
- Norsk fiskeindustrimuseum; Melbu
- Norsk folkemuseum; Oslo
- Norsk grafisk museum; Stavanger
- Norsk hermetikkmuseum; Stavanger
- Norsk industriarbeidermuseum; Rjukan
- Norsk jernbanemuseum; Hamar
- Norsk klippfiskmuseum; Kristiansund
- Norsk kvernsteinsenter; Hyllestad
- Norsk luftfartsmuseum; Bodø
- Norsk oljemuseum; Stavanger
- Norsk sagbruksmuseum; Spillum
- Norsk skogmuseum; Elverum
- Norsk teknisk museum; Oslo
- Norsk trikotasjemuseum; Salhus
- Norsk vasskraft- og industristadmuseum; Tyssedal
- Næs jernverksmuseum; Tvedestrand
- Orkla industrimuseum; Løkken Verk
- Rjukanbanen; Rjukan
- Rørosmuseet; Røros
- Sjølingstad Uldvarefabrik; Mandal
- Sporveismuseet på Munkvoll; Trondheim
- Telemarkskanalen; Skien
- Visnes gruvemuseum; Avaldsnes
Hva forteller denne listen?
Hvis du kikket på listen la du sikkert merke til at noen museer utgjøres av selve kulturminnet. Eksempel: Kulleseid Telegrafstation er selve stasjonsbygningen. Noen museer er videre lokalisert i spesialbygde lokaler, for eksempel Luftfartsmuseet i Bodø og Teknisk museum i Oslo. Andre, som Hermetikkmuseet i Stavanger, ligger i lokalene til en av de originale virksomhetene.
Det alt overdøvende inntrykket er likevel variasjonen. Og flere næringer, eller bransjer, kunne sikkert vært inkludert, for listene er egentlig basert på hvem som har meldt seg på banen når mine kilder har hatt vareopptelling.
Del 3. Alternativer i ivaretakelsen av denne type kulturminner
Vi er kommet til tredje og siste del av denne artikkelen. Som nevnt, og som leseren sikkert er kjent med, er det ganske mange kulturminner rundt om i landet. Gjenstander er en ting, men bygninger og anlegg er en annen. En rapport fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) (ikke lengre digitalt tilgjengelig) beskriver hvordan gamle industristeder har fått nye liv som andre typer arenaer. Og det gir grunnlag for tanker om hvordan andre steder kan få nye liv.
Her er noen valgte utdrag kombinert med Sandalsands egne eksempler.
Industri- og næringsanlegg i funksjon som museer
“Som kjent fins det en rekke spesialmuseer rundt omkring i landet som er opprettet ut fra en intensjon om å ivareta ulike industrinæringers kultur- og sosialhistorie”, heter det i NIKU-rapporten. Norsk Vasskraft og Industristadmuseum ligger i og ved kraftverket i Tyssedal. Rockheim holder til i et gammelt mellager i Trondheim, og er for så vidt et eksempel på at museet ikke behøver å ha tilknytning til opprinnelig bruk av lokalet. Fotland mølle i Time er blitt et slags kulturbygg som kombinerer en museumsdel om sin historie med skiftende kunstutstillinger.
Kombinasjon av bolig, kontor/næringsvirksomhet og kultur
Dette er en annen variant av tekniske og industrielle museer og kulturminner. Eksempler som nevnes er Mustad næringspark på Gjøvik. Tou Bryggeri i Stavanger og Verkstedhallen i Trondheim. Vi kan også legge til at Oslo Havnelager og Frydenlund Bryggeri i Oslo, Bærums Verk, Bryggeriet på Lillehammer, og de tidligere trikotasjefabrikkene til Arne i Bergen, alle er steder hvor både forretning, undervisning, bolig og/eller kultur har kunnet finne tilhold.
Kulturhus eller kultursenter – med kinoen som kjernefunksjon
«Det er ikke så mange eksempler på eldre industrianlegg som betraktes som kommunens kulturhus. Men et godt eksempel på dette er Dampsaga kulturhus i Steinkjer – kulturhus fra 1992. Dette er et moderne kulturhus bygd på et tidligere sagbruk.» Jeg er noe usikker på hvorfor dette med kino skal gjøres et nummer av, men kjernen er vel egentlig at det er omdanning av et fabrikklokale til kultursenter som er det interessante.
Rapporten nevner Kulturhuset i Strand kommune som ligger i en tidligere Stålverkshall, og selv kan jeg legge til at Krossens Havremølle i Sandnes er del av Vitenfabrikken, mens Banken i Lillehammer er kultursenter og Tou Scene i de gamle bryggerihallene i Stavanger bygges ut som en fri kulturscene. Og med det siste eksemplet er vi egentlig over på neste kategori.
Ungdomshus, kunstneratelierer og ildsjelstyrte prosjekter
«Det er også en god del eksempler på slike prosjekter, som vokser ut fra lokale grasrot-initiativ og gradvis får folk i kommunen overbevist om slike prosjekter er noe å satse på.» Rapporten trekker fram Bergen Kjøtt, et sted som kaller seg «en fabrikk for produksjon av kunst, kultur og musikk». Fiskå Mølle i Stavanger huser kunstneratelierer og Tou Scene i samme by er allerede nevnt. Også det handler om tekniske og industrielle museer og kulturminner.
Sluttord
I forrige seksjon leste vi om museer som er spesialisert i å framvise en bestemt industriell produksjonslinje, en næringsvei og lignende. Mange av dem holder til i bygninger som opprinnelig var, eller fremdeles er, del av selve industristedet. Noen steder er store deler av industristedene, nær sagt hele byer og bydeler regulert som vernet, bevaringsverdig eller fredet – og framstår som unike både i nasjonal og internasjonal målestokk. Gitt det store antallet industribygg med kvaliteter utover seg selv, så er det flott at de finner alternativ utnyttelse også med nytt innhold.
Les mer
Dette, om de tekniske og industrielle museer og kulturminner, er den fjerde av flere paraplyartikler om museer. Innholdet er delvis beskrivende, men kanskje mest reflekterende ut fra forfatterens legmannsskjønn.
LES MER:
- Hva er et museum?
- Ideen om folkemuseer
- Kunstmuseer til glede og besvær
- Tekniske og industrielle museer og kulturminner (Denne artikkelen)
Her på Sandalsand vil du finne Museer som eget menyvalg under Opplevelser. Der finner du listet opp direktelenker til alle de enkeltmuseer og avdelinger som er blitt omtalt i spesialartikler. I samme oppslag finner du også et Norgeskart med landets museer av alle slag.
Det kan være greit å vite årsaken til at vi sitter med alle disse kulturminnene, med andre ord utviklingen av norsk industri gjennom historien. Store norske leksikon har en grei introduksjon.
(Bildet som illustrerer denne artikkelen er fra Kistefos på Jevnaker.)
