Stavkirkene i Norge

Stavkirkene er det norske bidraget til verdens kulturarv. Byggeteknikken var kjent andre steder i Nord-Europa også, men ble svært populær i Norge. De fleste gjenværende stavkirker finner vi her i landet.

Oversikt og kart over stavkirkene

Mellom år 1130 og 1350 bygget de minst ett tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i Norge alene. I dag er det bare 29 kirker igjen, 28 av dem i Norge. En av de eldste, mest dekorerte og mest intakte stavkirkene, Urnes, står på UNESCO sin verdensarvliste.

Denne artikkelen gir en kort innføring i byggeteknikk og kirkehistorie, og presenterer i tabell og kart alle de 28 kirkene.

This article is also available in English.

Kartet under viser alle stavkirker i Norge. Grønn farge indikerer kirker som Sandalsand har besøkt og omtalt i egne artikler. Kartet er interaktivt på den måten at du kan zoome deg inn og ut, og klikke på hver markør for litt informasjon. Kartet kan også åpnes i nytt vindu.

Byggingen av stavkirker

Den grunnleggende byggeteknikken

«En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen.» (Wikipedia)

Stavkirkene stammer fra to eldre byggeteknikker, som bare stykkevis og delt har blitt funnet under dagens stavkirker. «Palisadekonstruksjonen» er kjent fra vikingtiden. De delte tømmerstokkene i to, kjørte dem ned i bakken og la et tak på toppen. Den neste teknikken gikk ut på å plassere en horisontal sville nederst, og deretter de vertikale stolpene oppå for å danne veggen. Bare hjørnestolpene var i kontakt med jord, derav uttrykket «stolpeteknikk».

Det neste steget var en gradvis overgang til det som karakteriserer «stav»-kirken. Her ligger både den horisontale svillen nederst langs veggene og hjørnestolpene på et underlag av steiner. Det at man dermed kunne fjerne trevirket fra direkte bakkekontakt bidro uten tvil til å øke konstruksjonens levetid.

Typer av stavkirker

Man deler vanligvis stavkirkene i to typer.

«Enskipete kirker» har ingen innvendige stokker til å holde opp taket, kun veggene. Noen av kirkene er kvadratiske, andre rektangulære, og noen i denne gruppen har faktisk også en enkeltstokk i midten til å støtte opp under taket. 14 av de 28 gjenværende kirkene er av denne typen.

Den andre typen er en mer komplisert konstruksjon og blir kalt «kirke med hevet midtrom». 11 av de 28 kirkene har denne karakteristiske konstruksjonen. (Disse tallene summerer ikke opp til 28, uten nærmere forklaring på hvorfor.)

Noen ganger blir takspon-erstatningene hugget til for hånd, for å ivareta det autentiske. Utskiftede takspon fra Borgund lå faktisk til salgs i museumsbutikken like ved. Gjør det: Sikre deg et virkelig minne fra en norsk stavkirke!

I rapporten om restaureringsarbeidet ved Hopperstad stavkirke kan vi imidlertid lese følgende:

«Riksantikvaren vedtok at det skulle nyttast saga spon, med grunn i at det er viktig å ivareta eksteriøret slik det vart restaurert i 1880-åra. Hogd spon, som har lenger levetid, vil medføre endringar i eksteriøret. Saga spon har lang holdbarheit. Det er difor forsvarleg å nytte saga spon så framt at den er kantskore, laga av furuvirke av høg kvalitet og vert lagt riktig.»

Bruk av trevirke

De gamle vikingene visste hvordan de skulle velge sitt tømmer. For stavkirkene hogget de malmfuru som vokste høyt til fjells. Dette tømmeret hadde vokst sakte og var rik på kjerneved, hvilket gjør det svært hardt og slitesterkt. Stokker fra slike trær brukte de på de delene av kirken som var særlig sårbare for været.

Dekorasjoner på innsiden og utsiden

Stavkirkene er ikke overdådig eller fargerikt dekorert. De mest beundrete elementene er sannsynligvis de utskårne portalene, hvorav den på Urnes er den mest bemerkelsesverdige. Se bildet over. Noen av portalene finner vi igjen i de historiske museene i Oslo og Bergen, men andre står på sitt originale sted, slik som i Heddal nedenfor.

Historien om stavkirkene

Den historiske perioden stavkirkene dukket opp i

Norge ble i stor grad omvendt til kristendommen gjennom påvirkning fra Storbritannia. Vi sier ofte at det siste slaget mot hedningene ble utkjempet på Stiklestad i året 1030, da kong Olav ble drept, og senere helliggjort. I de følgende årene førte man opp en rekke kirker. Stavkirkene som vi kjenner dem i dag, stammer fra om lag et hundre år etter dette slaget. Disse middelalderkirkene var selvsagt tungt påvirket av kristendommen, men også keltisk ornamentikk og norrøne tradisjoner og mytologi har funnet sin plass i utsmykningen.

Hvorfor de sluttet å bygge dem, og hvorfor så mange ble revet

Fra begynnelsen av det 12. århundre til rundt 1350 ble det bygget mer enn tusen stavkirker i Norge, kanskje så mange som 2000. Så kom Svartedauden og rammet landet hardt. Fra 1349 til 1350 er det antatt at hele 60% av befolkningen døde som følge av pesten. Over de neste 300 årene rammet også flere andre pestepidemier landet (og Europa).

Dette bidro i stor grad til å svekke Norge som et selvstendig land, og det falt under dansk og senere svensk styre. I denne situasjonen var det ikke behov for flere kirker og faktisk ble antall menigheter slått sammen som en følge av befolkningsnedgangen.

Vedlikehold av eksisterende kirker ble neglisjert, og reformasjonen fra midten av 1500-tallet stilte andre krav til kirkene. Nådestøtet kom på midten av 1800-tallet da nye forordninger gjorde det klart at større menigheter trengte større kirker. De resterende 28 kirkene ligger alle (bortsett fra de som er flyttet til sentrale museer) i avsidesliggende og fattige områder av landet, noe som trolig bidro til en slags bevaring av dem opp gjennom århundrene.

Det var ikke før sent på 1800-tallet at ideen om å bevare stavkirkene som et nasjonalt kulturminne vokste fram.

Endringer i utseende over år, rekonstruksjon og dekonstruksjon

Stavkirkens konstruksjon er enkel og gjenkjennelig. Når man ser på kirkene, utvendig og innvendig, er likevel det dominerende inntrykket et ganske annet: Variasjon. Ikke to av dem ser like ut, og noen ser ikke ut som en stavkirke i det hele tatt. Den eneste fellesnevneren er den grunnleggende stavkonstruksjonen.

Noen kirker har blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering, og satt opp andre steder. Alle 28 har blitt rekonstruert, restaurert og endret flere ganger gjennom århundrene.

Bevaring av stavkirkene i dag

Alle gjenværende stavkirker er i dag viktige nasjonale kulturminner. Urnes stavkirke er også innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som representant for alle.

Ganske mye frivillig og offentlig innsats (og penger) går med til bevaring av kirkene. Hovedtanken er ikke å gjenopprette en tidligere (original) tilstand, men å bevare kirkene som de er nå, ved å bruke de samme gamle teknikker, verktøy og trevirke som de gjorde for 900 år siden.

Riksantikvaren hadde i årene 2001-2015 et omfattende bevaringsprogram som omfattet alle stavkirkene.

Tabell med alle de 28 stavkirkene

Tabellen under viser grunnleggende faktainformasjon om de 28 stavkirkene vi har igjen i Norge. Fantoft stavkirke var nummer 29 før den brant ned til grunnen – og senere gjenoppbygget. Den teller ikke med her. Likeledes er Vang stavkirke utelatt, den som nå heter Wang og ligger i det sørvestre Polen. Finn den på kartet. Den ble flyttet dit fra Norge midt på 1800-tallet.

Det må bemerkes at dateringene er høyst usikre. Sandalsand har tatt utgangspunkt i boken til Leif Anker (se bibliografi nederst) og gjort et valg. Litteraturen flommer over av årstall, og mange lokale synes å tolke byggingen til et så tidlig tidspunkt som mulig. Byggingen fant i stor grad sted før vi fikk skriftlige kilder, og man har i ettertid vært vant med å tidfeste med basis i kunnskap om stilhistorie, arkeologiske undersøkelser eller gjennom nyere prøver av trevirket. Det som kompliserer bildet ytterligere, er at mange bygningsdeler ble hentet fra enda eldre kirker og satt sammen med nyere.

I tabellen under kan du sortere som du ønsker. Lenker går til spesialartiklene som Sandalsand har utarbeidet for de fleste av de besøkte kirkene.

Introduksjon til hver av stavkirkene

Du får her en introduksjon med lenker til utdypende artikler fra 24 besøkte stavkirker. Dette betyr for det første at denne artikkelen, først publisert i 2012, er et levende dokument. For det andre har forfatteren et ønske om å besøke de resterende fire stavkirkene: Hedalen, Høyjord, Reinli, og Undredal. 

Her følger korte omtaler og lenker til Sandalsands omtalte stavkirker, i alfabetisk rekkefølge:

Borgund stavkirke i Sogn

Borgund stavkirke ligger i Lærdal kommune i Vestland fylke. Den dateres tilbake til slutten av det 1100-tallet. Kirken hadde en strategisk beliggenhet på den gamle ferdselsveien over Filefjell, mellom øst og vest i Norge. Dette er en helt fantastisk skjønnhet. Det er den best bevarte av alle stavkirkene, og den ser ut som en stavkirke skal se ut. Les mer.

Eidsborg stavkirke i Tokke

Eidsborg stavkirke ligger i Tokke kommune i Telemark. Den er en av landets minste stavkirker, men høyden på spiret, svalgangen og plasseringen oppe på bakketoppen gjør at Eidsborg stavkirke framstår som større. Les mer.

Flesberg stavkirke i Flesberg

Flesberg stavkirke ser ut som et lite landsens kapell. Hvilket det også er. Den svartmalte kledningen og det røde spiret skjuler imidlertid den opprinnelige konstruksjonen. Kirken er nemlig en av de 28 gjenværende stavkirkene i landet. Les mer.

Garmo stavkirke på Lillehammer

Garmo stavkirke fra Lom i Innlandet fylke ble bygget på 1200-tallet og har blitt flyttet til Maihaugen i Lillehammer. Det er fantastisk at den gamle stavkirken er tatt vare på for ettertiden, og at kirken fra Garmo er gjort tilgjengelig for oss alle på Maihaugen friluftsmuseum i Lillehammer. Der er imidlertid noen «men» knyttet til stavkirken. Les mer. 

Gol stavkirke i Oslo

Gol stavkirke finner vi på Norsk folkemuseum i Oslo. Den er ikke bare blitt flyttet, men den er også blitt kopiert opptil flere ganger. Bli kjent med originalen. Det er nemlig en av de vakreste stavkirkene vi har. Les mer. 

Grip stavkirke på Nordmøre

Grip stavkirke er en av våre minste og minst tilgjengelige stavkirker. Den står på øya Grip, en times båttur vest av Kristiansund. Det er vanlig å tidfeste kirken til siste halvdel av 1400-tallet, hvilket betyr at den er ganske ny i stavkirkelig sammenheng. Les mer. 

Haltdalen stavkirke i Trondheim

Det er en smålåten kirke som har fått plass inne på folkemuseet på Sverresborg i Trondheim. Haltdalen stavkirke har status som en av landets gjenværende 28 stavkirker, men er i realiteten satt sammen av to. Interiøret er det ingenting igjen av, og resten er i stor grad rekonstruert. Likevel: Kirken er et viktig kulturminne, og selvsagt fredet. Les mer. 

Heddal stavkirke i Notodden

Det ligger en svært staselig stavkirke i Heddal like vest for Notodden i Telemark. Den ble bygget en gang på begynnelsen av 1200-tallet, er landets største, og har dessuten svært vakre dekorasjoner både inne og ute. Les mer. 

Hegge stavkirke i Valdres

Hegge stavkirke i Øystre Slidre (Valdres) ble bygget litt etter 1216, men er egentlig flyttet til dette stedet mye senere og satt sammen av to kirker. Stavkirken utmerker seg på tre vis. Her kan man komme opp på loftet og studere byggeteknikken, det er den av stavkirkene som ligger høyest over havet (659 m), og den er fremdeles i bruk som sognekirke. Dette lover i utgangspunktet godt, men stavkirkefantaster vil nok likevel bli skuffet når de kommer hit. Les mer.

Hopperstad stavkirke i Sogn

Hopperstad stavkirke ligger ved foten av nye og gamle ferdselsveier over Vikafjellet, rett sør for Sognefjorden. Kirken er en av de eldste stavkirkene, men ble på slutten av 1800-tallet gitt et annet uttrykk enn den opprinnelig hadde. Borgund stavkirke tjente som inspirasjon for den restaureringen Bergensarkitekten Blix gjorde i 1880-årene. Les mer.

Høre stavkirke i Valdres

Denne stavkirken ligger i Vang kommune i Innlandet fylke. Sommeren 1179 dro brødrene Elling og Audun ut i skogen for å hogge trær. De skulle bli til den nye kirken på Høre. Det kan vi lese på en runeinskripsjon i kirken. En moderne datering av trevirket bekrefter tidfestingen. Om sambygdingene tok til med byggingen samme år, eller året etter, vet vi ikke. Derimot er det klart at det var ikke første kirken på stedet. Spor av en eldre stolpekirke er funnet i grunnen. Les mer.

Kaupanger stavkirke i Sogn

Kaupanger stavkirke ligger i Sogndal kommune i Vestland. Den ble bygget rundt 1140 og er en av våre eldste. Kirken har vært ombygd og utvidet, og ble også malt hvit som andre kirker i Norge på 1800-tallet. Men den middelalderske konstruksjonen er intakt, og den regnes som en godt bevart kirke. Les mer. 

Kvernes stavkirke på Nordmøre

Kvernes stavkirke er den eneste av våre stavkirker som er fra etter middelalderen. Kirken har en strålende beliggenhet på Averøy i Møre og Romsdal. Det var lenge vanlig å datere den til begynnelsen av perioden 1300-1500. Helt nye undersøkelser av trevirket i kirken viste imidlertid at den er fra 1631-33. Les mer. 

Lom stavkirke i Innlandet

Lom stavkirke er en av våre eldste, største og flotteste stavkirker. Tømmeret til den eldste delen hogget de vinteren 1157/58. Dragehodene på taket er også fra middelalderen. Les mer.

Nore stavkirke i Numedal

Nore stavkirke er som alle landets stavkirker et gammelt hus. Den står om enn tårnene faller. Akkurat denne kirken har en kraftig 900-årig søyle i midten, men hele kirken stod en gang sterkt til forfalls. Les mer.

Ringebu stavkirke i Innlandet

Ringebu stavkirke er en av våre største og mektigste stavkirker. Med sitt røde spir ligger den markant til i hellingen over Gudbrandsdalslågen. Den dateres oftest til 1220, men formen vi i dag kan oppleve er fra 1600-tallet. Kirken har vært restaurert i flere omganger siden det. Les mer.

Rollag stavkirke i Numedal

Rollag stavkirke gir oss en kunst- og kirkehistorisk reise gjennom århundrer. Dypt inne har den bevarte deler av stavkirkekonstruksjonen. Utvendig og innvendig er kirken svært vakker. Les mer.

Rødven stavkirke i Romsdal

Rødven stavkirke er ikke som andre stavkirker. Utenpå er det lite som minner om slektskapet, men den sjarmerende kirken ved fjorden har en forlokkende 700-årig historie. Mens mange andre norske stavkirker ble «modernisert» på 1800-tallet, har Rødven beholdt sitt interiør nokså uendret. Det er veldig autentisk. Les mer.

Røldal stavkirke i Ullensvang

Røldal stavkirke ligger i Ullensvang kommune i Vestland. Dette landets tredje viktigste pilegrimsmål gjennom middelalderen lot seg ikke stoppe av gjentatte forbud mot slike aktiviteter. I vår tid har til og med statskirken velsignet pilegrimsvandringer til denne beskjedne kirken fra 1200-tallet. Les mer.

Torpo stavkirke i Hallingdal

Denne stavkirken i Ål kommune i Buskerud fylke, er fra helt på slutten av 1100-tallet. Torpo stavkirke mellom Gol og Geilo er Hallingdals eldste bygning og eneste stavkirke. Det er mye middelalder over den, utenpå så vel som inni. Ikke desto mindre framstår stavkirken som en litt underlig og ikke minst ribbet konstruksjon. Les mer. 

Urnes stavkirke i indre Sogn

Urnes stavkirke ligger i Luster kommune i Vestland, og dateres tilbake til første halvdel av det 12. århundre. Kirken er generelt ansett som den eldste av de 28 stavkirkene og er anerkjent for sitt meget fine trearbeid. Utskjæringene er fantastiske. Urnes stavkirke er et verdensarvsted, utvalgt av UNESCO som et sted av enestående universell verdi og dermed en helt sentral del av verdens kulturarv. Les mer. Les også Sandalsand sin engelskspråklige introduksjon til UNESCO-oppføringen av Urnes.

Uvdal stavkirke i Numedal

Uvdal stavkirke har passert sine første 850 år, og står både yndig og verdig i skråningen høyt over Numedalslågen. Den er den nordligste av de fire stavkirkene i Numedal. Les mer.

Øye stavkirke i Valdres

Øye stavkirke ligger i Vang kommune i Innlandet, og ble ført opp rundt år 1200. Det er noe dobbelt religiøst ved Øye stavkirke i Valdres. Den avgikk nemlig ved rivningsdøden i 1747, ble begravet under den nye kirken i nær 200 år, for så å gjenoppstå på et litt annet sted. Det skulle ingen tro når vi i dag oppsøker den, for den oppleves som å ha stått her alltid. Les mer. 

Les mer om stavkirkene

Hvis du er interessert i å lese mer om stavkirkene kan du sjekke ut de kildene som ble konsultert i utarbeidelsen av denne artikkelen. 

Nettsider

• Stavechurch.com drives av Stavkyrkjeeigarforum i samarbeid med Fortidsminneforeningen. (Denne siden framstår etter hvert som den beste for de som vil lese seg opp, og deretter besøke norske stavkirker. Den er visuelt tiltalende og informativ.)
• Fortidsminneforeningen eier og driver ni stavkirker.
• Stavkirke.info er et nettsted drevet av Jørgen H. Jensenius.
• Wikipedias artikler om stavkirker på engelsk, norsk og svensk.
• Begrepet «Stavkirke» i Store Norske Leksikon.
• Stavkirker, omtale på nettstedet til norske reiselivsmyndigheter.
• Riksantikvaren har informasjon om sitt restaureringsprogram.

Bøker

• «En arv i tre : de norske stavkirkene» av Ola Storsletten (Aschehoug, 1993) har et flott format med grundige omtaler og nydelige bilder. Den er kanskje ikke tilgjengelig for salg annet enn i antikvariater. Til gjengjeld går lenken til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.
• «De norske stavkirkene» av Leif Anker (ARFO, 2005) er det mest omfattende og oppdaterte oppslagsverket om de norske stavkirkene. Boken presenterer oppdatert informasjon fra forskning, omtale av stavkirker generelt og gir grundige presentasjoner av alle kirkene. Denne står i hyllene hos bokhandlerne og hos meg, og finnes ikke digitalt tilgjengelig.
• «Stavkirker i Norge» (1892) av Lorentz Dietrichson er det klassiske oppslagsverket om denne tematikken. Lenken går til digitalisert versjon hos Nasjonalbiblioteket.

Kildene er alle mest opptatt av arkitektur: bygningsmaterialer og konstruksjoner, innredning og gjenstander. Det indre liv er i liten grad dekket gjennom kildene. 

Inntil 1992 hadde Norge 29 stavkirker, ikke 28 som i dag. Da brant Fantoft ned til grunnen som følge av en brannstiftelse. Kirken ble gjenoppført, men uten gjenbruk av opprinnelige materialer. Les den interessante historien om Fantoft stavkirke.

Norske middelalderkirker i stein

Dersom du er interessert i andre kirker fra middelalderen, har Sandalsand et rikholdig utvalg av artikler om en annen type kirker enn stavkirkene. Vi snakker om steinkirker. Les først introduksjonsartikkelen til Norske steinkirker fra middelalderen. Alle disse artiklene er del av tematikk knyttet til religion – ikke bare bygningene. Les mer og finn enda flere artikler i menyvalget om Religion.

Bildekavalkade fra stavkirkene

Helt til slutt skal du få en serie med bilde fra stavkirkene. Gå til menyvalget som heter Media, og velg «stavkirke» i ordskyen som kommer opp.