Den ultimate biltur i Troms og Finnmark? (1) Tromsø til Nordkapp

Sist endret 30.04.2024 | Publisert 07.08.2020Bilturer, Finnmark, Troms | , , , , , , , ,

Anslått lesetid:

Det finnes gode muligheter for rundturer med bil i vårt nordligste fylke, men neppe noen som er bedre enn denne. Rundreisen går nordover fra Tromsø til Nordkapp langs vestkysten. Returen tar mot sørøst, over Finnmarksvidda, innom Finland og tilbake til Tromsø. Denne artikkelen introduserer opplevelser på turen fra Tromsø til Nordkapp.

Andre bilturer i Troms og Finnmark

Les om returen til Tromsø i denne artikkelen:

LES MER: Den ultimate bilturen i Troms og Finnmark? Del 2, Nordkapp til Tromsø

Sandalsand har tidligere hatt gleden av å kjøre bilturer i Øst-Finnmark, langs russergrensen og utover Varangerhalvøya så langt det går bilvei, samt i midtre deler av Finnmark.

LES MER:

Videre vil du finne artikler fra regionene sør for Tromsø. De turene anbefales på det varmeste. Se blant annet disse artiklene.

LES MER:

Oversikt og introduksjon til bilturen (kart)

I motsetning til en del «søringer» som velger å kjøre nordover, gjorde vi kort prosess og fløy til Tromsø. Der plukket vi opp en leiebil for de neste åtte dagene. Returen til Sør-Norge gikk også med fly fra Tromsø. Da kvitteringen fra bilutleiefirmaet forelå, viste det seg at kilometertelleren hadde landet på 1 753 km – etter fem dager på veien. Reisen ble foretatt koronasommeren 2020.

Kartet viser vår kjørerute. Linjene er gitt ulike farger for å angi dagsetappene. Markørene angir stoppesteder i form av våre hotellvalg og severdigheter av ulike slag. Noen av de siste kom til underveis, mens alle hotellene var bestilt på forhånd. Klikk på markørene for litt mer informasjon, og les videre i teksten under. 

Noen innledende refleksjoner

For moro skyld la jeg inn i Google Maps samme distanse fra mitt hjemsted i Stavanger. Jeg trakk linjen langs E39 til Kristiansand, E18 videre til Oslo, og E6 nordover. Jeg landet i Bodø. Det setter ting i perspektiv. Den som sier Troms og Finnmark mener med det avstander, store avstander. Ikke desto mindre var alle dagsetappene, så nær som den siste, på meget overkommelige lengder. 250-300 km for hver ny dag er etter min mening helt greit, så lenge lange sommerdager tas til hjelp og pauser legges inn underveis. Siste etappe var den lengste, ca. 550 km.

Denne artikkelen, Tromsø til Nordkapp:

  • 1. dag på reisen var fly til Tromsø, noen timer i byen, og overnatting.
  • 2. dag var biltur til Alta (295 km)
  • 3. dag var biltur til Havøysund, via Hammerfest (308 km)
  • 4. dag var biltur til Honningsvåg, via Nordkapp (243 km)

Neste artikkel, fra Nordkapp til Tromsø over Vidda:

  • 5. dag var biltur til Karasjok (237 km)
  • 6. dag var biltur tilbake til Tromsø, via Kautokeino og det nordlige Finland (543 km)
  • 7. dag var ren restitusjon i Tromsø
  • 8. dag var hjemreise med fly

Dette innebar at ferien godt kunne vært lengre, men faktisk også kortere. Noen vil kanskje velge å droppe Hammerfest og Havøysund og dra direkte fra Alta til Nordkapp. Vi la på den annen side ikke inn fisketurer på kysten, fotturer i skog eller fjell, eller annet som krever mer planlegging og lengre tid. Det blir som alltid, en avveining. 

Det viktigste var at vi var meget fornøyde med turen. 

I det følgende skal du få et riss av opplevelsene, kommunevis, på ferden mot Nordkapp. Neste artikkel i denne miniserien av to, tar for seg returen. I teksten under følger dessuten listet opp utdypende artikler fra stedene vi besøkte. 

Opplevelser i Tromsø

Fra Sør-Norge går det selvsagt også an å fly til Alta og ta en kortere rundtur derfra, men vi ville til Tromsø. Ikke bare har hver tredje innbygger i fylket valgt å bosette seg her, men byen er også rett trivelig å besøke. Første dagen vår, ankomstdagen, var heller grå og regntung. Da vi kom tilbake var det til heftig sommervarme og sol på himmelen. Det gjorde at mine inntrykk fra tidligere besøk til Tromsø, ble stilt litt til skamme. 

For noen år siden stilte jeg spørsmål ved byens renommé, og var nokså avvisende til det. Denne gang fikk jeg studert byen nærmere og er tilbøyelig til å mene noe annet. Her er lenke til artikkelen om byens tilnavn, og lenker til artikler fra dette besøket.

Opplevelser i Lyngen

Det var tidlig dag 2 på turen fra Tromsø til Nordkapp at vi la ut på ferden mot neste overnatting, i Alta. Det er hovedruten sør-nord i landet, E6, som fører til Alta, mens det er E8 som forbinder Tromsø i øst-vest med Finland. De to europaveiene møtes i Nordkjosbotn. Vi kunne valgt å dra inn dit og videre til Skibotn, men ettersom returen til Tromsø var planlagt gjennom de to stedene, valgte vi alternativet. 

Vi fulgte dermed E8 østover et stykke, til et lite sted som heter Fagernes. Der svingte vi av på fylkesvei 91. Den går nemlig med bruk av to ferjestrekninger fram til Olderdalen hvor vi møter på E6. Første ferjested var Breivikeidet i Tromsø kommune hvor vi krysset over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. 

Lyngen er en kommune med ca. 2 700 innbyggere som mest er kjent for fjellmassivet Lyngsalpan, eller -alpene om man vil. Dette berømte og flott fjellområdet strekker seg over flere kommuner, inkludert hele Lyngen kommune. Jeg hadde som nevnt ikke planlagt noen fjelltur, og det kunne være like så godt, for dagen var grå og regntung. Det var følgelig litt skuffende å kjøre fylkesveien i lavlandet mot øst til kommunesenteret Lyngseidet. 

Ikke desto mindre, Lyngseidet virket trivelig, og noen inntrykk av fjellområdet fikk vi. Herfra gikk neste ferje, og den siste på denne ferien, over Lyngenfjorden til Olderdalen. 

Opplevelser i Kåfjord

Olderdalen er kommunesenteret i Kåfjord, en kommune med drøye 2 000 innbyggere. Vi fikk ikke noe særlig inntrykk av Olderdalen, og ikke hadde vi fått identifisert noen severdigheter på forhånd heller. Derimot hadde vi store forhåpninger til ferden nordover E6 fram til Djupvik. For på denne strekningen skal utsikten over fjorden til Lyngsalpan være henrivende. Det var den for så vidt også, men det lave skydekket skjemmet for panoramaet. 

Opplevelser i Nordreisa

Ved Djupvik ligger det for øvrig et gammelt kystfort fra krigens dager, på Spåkeneset. Vi kjørte videre inn i Rotsund. Herfra kan man ta ferje over til det gamle handelsstedet Havnnes på Uløya. Det er et bevart og fredet handelssted fra 1800-tallet som fortsatt er i drift. Med flere dager til rådighet, kunne det vært en spennende opplevelse. 

Vi var med det kommet inn i fjerde kommune for dagen. Nordreisa har sitt kommunesenter i Storslett, men også tettbebyggelse i Sørkjosen like før vi kommer så langt. Samlet er der 4 800 innbyggere og kommunen er landets niende største i flatemål. Den strekker seg like inn til finskegrensa. Elva Reisa renner ut i fjorden ved disse to tettstedene. Den som drar oppover elva, vil komme inn i den storslåtte Reisa nasjonalpark.

Et annet tettsted vi passerer, er Oksfjordhamn, men så kommer vi til Kvænangen. 

Opplevelser i Kvænangen

Kvænangens 1 200 innbyggere bor blant annet i kommunesenteret Burfjord, men før vi kommer så langt må vi over Kvænangsfjellet. Lokale fra Burfjord kan berette om at man legger ikke ut på veien vinterstid uten full tank og scooterdress i bagasjen. Årsaken kan godt være Kvænangsfjellet mellom Nordreisa og Kvænangen. Strekningen er ikke lang, men den går opp i 400 meters høyde og er stengt av snøstormer 10-80 dager hver vinter. 

Da vi kjørte over, midt i juli, var der fremdeles godt med snø på sidene, men ellers var det tåken som hindret utsikten. Den var virkelig tett. Derimot, da vi kom ned fra høyden, var utsikten upåklagelig. Vi gjorde et lite stopp ved noen falleferdige gammer som vitnet om tidligere samisk aktivitet i området.

Etter Burfjord passerer vi snart den ikke lenger synlige fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark. 

Opplevelser i Alta

Dermed kommer vi på denne bilturen fra Tromsø til Nordkapp inn i Alta kommune. Dette var det tidligere Finnmark fylkes klart største kommune og by med sine mer enn 20 000 innbyggere. Dette var målet for første dag på veien, etter 295 kilometer på veien fra Tromsø. 

Tross appellen i denne delen av landet, konkurrerer Alta med enkelte andre byer i Sør-Norge om å være den minst attraktive i landet. Årsaken er at byplanleggingen i etterkrigstiden feilet i å definere et reelt sentrum som kunne samle folk og handel. Byen strekker seg over flere tilnærmede tettsteder fra Hjemmeluft, Bossekop til Bukta og videre forbi flyplassen. Innimellom ligger det som i senere år er forsøkt utviklet som et sentrum, med kjøpesenter, gågate, hoteller, restauranter og selveste Nordlyskatedralen. Denne delen av Alta var sant og si ikke verst. 

Dessuten er Alta et verdensarvsted, med omfattende helleristninger, eller bergkunst. 

Opplevelser i Hammerfest

Andre dag på veien skulle bli riktig så interessant. På kartet er det rød rute, og den går fra Alta like til Havøysund i Måsøy kommune, men først må vi gjennom Hammerfest kommune. Vårt valg var dessuten å ta den litt lange avstikkeren ut til Hammerfest by. Hammerfest har et innbyggertall på 11 400 og er sammen med Vardø, Nord-Norges eldste by (1789).

Første etappe går til veiskillet ved Skaidi. Den ferden går over den øde strekningen som kalles Sennalandet. Også denne strekningen kommer opp i (nær) 400 meter, og er værutsatt om vinteren. Vi slapp denne gangen den tette tåken og måtte bare gi oss over av utsikten og følelsen av ødeland. Den siste følelsen deles neppe av de som kommer hit om sommeren med sine reinsdyr. 

Ved Skaidi fortsetter E6 ned mot Olderfjord ved Porsangerfjorden. Dit skal vi senere på dagen, men først Hammerfest by. 

Også Hammerfest er vert for et verdensarvsted, nemlig Struves meridianbue. Denne temmelig ukjente verdensarven for de fleste handler om den russiske vitenskapsmannen Struve som på midten av 1800-tallet satte opp en serie med målepunkter fra Hammerfest til Svartehavet for å måle jordens omkrets. Hans arbeid fikk stor betydning, og søylen som markerer endepunktet ligger i Hammerfest havn. 

Ellers er byen trivelig å vandre rundt i, og vi får glimrende utsikt fra en høyde like over sentrum. 

Fra byen følger vi Rv94 tilbake til Skaidi og E6 ned mot Olderfjord. Noen få kilometer mot nord svinger vi av på Fv889. Den går helt til Havøysund i Måsøy kommune. Underveis passerer vi Kokelv som godt kan avlegges et stopp, slik vi gjorde på returen neste dag. 

Opplevelser i Måsøy

Dette er kommunen (1 200 innbyggere) som ved siden av Nordkapp ligger lengst nord i landet, og ut mot ishavet. Havøysund ligger så langt ut mot havet det går an å komme, med bil. Strekningen mellom Kokelv i Hammerfest og Havøysund er oppgradert til nasjonal turistveg, og det er det som fristet ved denne lange avstikkeren. 

Det er ikke til å undres over at akkurat denne strekningen er blitt utstyrt med flere nybygde rasteplasser, toaletter og utsiktspunkter. De små grendene underveis, landskapet og totalopplevelsen bare må oppsøkes. Vi overnattet i Havøysund og så neste dag fram til en tur ut forbi en vindmøllepark til det som hotellbetjeningen anbefalte som en mer spektakulær klippe enn Nordkapp. Men veien var stengt. 

Turen ut til Havøysund var preget av tåke, men returen og resten av neste dagen var en bilferd mot det ytterste nord i strålende solskinn. Fra Alta til Havøysund, via Hammerfest, er det 308 km. 

Opplevelser i Nordkapp

Vi skulle til fra Tromsø til Nordkapp, og det gjorde vi. Ferden ut Porsangerfjorden, gjennom undersjøiske tunneler og ut på Magerøya fram til Nordkapp-platået var bare fantastisk. Dette kunne utmerket godt også vært en nasjonal turistveg. Det var her på E69 at vi virkelig fikk oppleve turisttrafikken. Alle skulle til Nordkapp-platået. 

Nordkapp var strålende, og Honningsvåg som vi returnerte til og overnattet i, var en trivelig liten by – langt mot nord. Du kan lese om bilturen til Nordkapp-platået og Honningsvåg i utdypende artikler. Turen fra Havøysund, via Nordkapp til Honningsvåg var på 243 km. Nordkapp kommune har nesten 3 100 innbyggere.

Les mer

Fra Honningsvåg dro vi neste dag videre til Karasjok (237 km), og deretter tilbake til Tromsø (543 km), via Finnmarksvidda og Finland. Les mer i andre og siste artikkel fra denne turen.