Nasjonal turistveg Jæren

Nasjonal turistveg Jæren er den sørligste av landets 18 nasjonale turistveger og kan meget vel være den flateste. Det er jo det Jæren er kjent som: Stort flatt jordbruksland, høy himmel og en vill kyststripe hvor brenningene slår uavbrutt mot land. Dessuten er turistvegen nå forlenget gjennom bergnabbene i Dalaneregionen mellom Rogaland og Agder. Det gjør turistvegen enda mer tiltalende. 

Orientering og kart

Nasjonal turistveg Jæren går mellom Flekkefjord i sør og Bore i nord. Den omfattet opprinnelig kun strekningen på Jæren fra Bore til Ogna. I 2021 ble turistvegen forlenget gjennom Dalaneregionen sør i Rogaland og inn i Agder, og ender altså i Flekkefjord. Det meste av distansen på 133 km følger Fv44, bortsett fra den nordligste som går langs Fv507.

Turistvegen kjennetegnes ved at attraksjonene ikke alltid ligger direkte langs veien, men er tilgjengelige på sideveier, eller ganske enkelt til fots. Jærkysten er nemlig slik laget at den best oppleves til fots i strandsonen, noen steder også på sykkel. Ikke desto mindre er opplevelsen også fra bilsetet stor – for himmelen er høy, landskapet er flatt, og utsynet er vidt omkring i 360 graders horisont. Bilveien går aldri langt fra havet, og derigjennom kommer man tett på været. For det er det mye av langs denne turistvegen, og det kommer horisontalt, i form av vind og regn. 

I kartet er inntegnet både bilruten og attraksjoner langs veien. Sistnevnte har litt ulike markører avhengig av hva som skjuler seg bak markøren. Den som klikker markøren vil få informasjon i form av en beskrivelse og lenke til videre lesning. Samme informasjon og mer til ligger forklart i denne artikkelen.

Kort fortalt: Oransje markører viser til beskrivelser av fotturer i strandkanten, grå markører inneholder videoer fra samme fottur, grønne kirker viser kirker, fiolette markører viser museer, mens de grønne severdighetssymbolene er nettopp det. 

Del 1, Flekkefjord til Egersund

Forlengelsen i sør innebærer et radikalt skifte i geologi. Mens Jæren er kjente for sitt vide flate, jordbruksland, er regionen Dalene i sør mye mer kupert. På sett og vis også mer dramatisk.

Sandalsand har lenge hatt den oppfatning at strekningen sørover fra Jæren, den også følger Fv44, fortjener like stor oppmerksomhet. Derfor var det bra at turistvegen ble forlenget, men den burde også ha endret navn til Jæren og Dalane.

Strekningen fra Flekkefjord i sør, via Åna-Sira til Egersund, og videre til Ogna er simpelthen en av landets mest spennende og pittoreske. Det tidvis forrykende havet ser vi glimtvis rett utenfor alle de runde knausene. Landskapet har karakter av å være på månen, altså Månen. Det er nemlig den sjeldne bergarten anortositt som setter sitt geologiske preg på denne regionen. Den finnes på Månen og et par steder på Jorda. Regionen markedsfører seg som Magma Geopark Dalane, og har UNESCO-bekreftelse på det. 

En annen artikkel beretter om en biltur i denne delen av Norge, Dalane. Du skal i det følgende får høre mer om turen fra Flekkefjord og nord til Egersund, sentrum i Eigersund kommune.

• LES MER: Biltur i Dalane og litt til

Flekkefjord

Flekkefjord er en liten by som markerer overgangen mellom den sørlige kysten av Norge, Sørlandet, og Vestlandet. På begynnelsen av det 18. århundre kunne Flekkefjord tilby besøkende seilskuter en god og trygg havn, noe ikke minst handelsreisende fra Nederland visste å sette pris på. Eksporten av brostein var viktig. Senere ble tømmer og fiskeri dominerende næringer, sammen med garverier. Ved slutten av seilskutetiden forsvant Flekkefjord inn i glemselen som så mange andre av de hvitmalte norske kystbyene. Og det er derfor de er så fascinerende å besøke i dag.

De som ønsker å være litt fysisk aktive kan prøve seg på dresin. Den gamle Flekkefjordbanen innbyr nemlig til det.

Foruten sentrum i byen, vil besøkende kunne glede seg av en avstikker ut til for eksempel Hidra. Med ferje kommer man over på en øy som huser mye fritidsboliger, men ikke minst spennende historiske miljøer som beretter om kystkulturen.

Fra Flekkefjord kjører vi imidlertid Nasjonal turistveg Jæren nordover på Fv44 og kommer snart (ca. 18 km) fram til fylkesgrensen. Her ligger et lite sted som heter Åna-Sira. Det er selvsagt kalt opp etter Sira-elva som renner ut i havet akkurat her.

Inn i Rogaland

Det meste av bebyggelsen i Åna-Sira ligger på Rogalandssiden av elva. Herfra bærer Nasjonal turistveg Jæren oppover og nordover gjennom svingete, smale veier et stykke inne fra kysten. Vi kommer snart (ca. 11 km) fram til Jøssingfjorden og følger den inn til bunnen. Vi er i den sørligste kommunen i Rogaland, Sokndal.

Jøssingfjord er kjent fra andre verdenskrig og krigshandlinger som fant sted like før Norge ble invadert. Et engelsk krigsskip hadde forfulgt et tysk passasjerskip med engelske krigsfanger, og klarte å frigjøre dem. Under krigen ble Jøssing et begrep for de som inntok et bevisst standpunkt mot den tyske invasjonen, i dag er hendelsen et blekt minne. Det som vi nå helst vil stoppe ved, er Helleren.

Helleren er en stor klippe som henger over to hus innerst i Jøssingfjorden, på den sørvestlige kysten av Norge. Det er en av de mest spektakulære kultur- og naturopplevelsene du får langs Nordsjøveien, Fv44. Like bortenfor er der et museum som snart åpner, og som beretter historien om både de nevnte forhold og ikke minst om bergverksdriften gjennom over hundre år i Sokndal.

Veien videre over fra Helleren er spektakulær, og vi kommer fram til kommunesenteret i Sokndal, Hauge i Dalane. Eller bare «Haua». Her svinger vi ned til Sogndalstrand, en aldeles utsøkt gammel havneby fra 1500-tallet. Den har mottatt det som måtte være av priser i Norge og internasjonalt for å ha ivaretatt historien på en forbilledlig måte. Sogndalstrand er et fredet kulturmiljø og inngår som en avstikker i Vegvesenet sin turistvegsatsing.

Veien videre til Egersund følger etter Vegvesenet sin mening selve hovedveien, nemlig Fv44. Sandalsand vil imidlertid slå et slag for en avstikker via Rekefjord og Nesvåg, to idylliske steder langs kysten. Se kartet ovenfor.

Utdypende artikler

• Alle artikler fra Flekkefjord og Sokndal. Blant dem finner vi disse artiklene:
• Flekkefjord, byen som var
• VIDEO – Flekkefjord
• Helleren i Jøssingfjord
• Sogndalstrand, den første norske Cittaslow
• Gamle steinbroer i Rogaland (2) Lund og Sokndal
• VIDEO – Helleren i Jøssingfjord
• VIDEO – Sogndalstrand
• Dører i Sogndalstrand
• Nesvåg er en kystidyll med eget Sjø- og motormuseum
• Fredete kulturmiljøer i Norge

Del 2, Egersund til Ogna

Etter en berg- og dalbane biltur fra Sogndalstrand kommer vi fram til kommunesenteret i Eigersund, byen som skriver navnet sitt uten «i». Egersund er en utsøkt havneby med masse opplevelser. Der mange opplever Sørlandet som byperler med hvitmalte hus og trange smug, så vil man ganske visst også føle at Egersund er tilsvarende.

Det er en by hvor turistvegen bringer oss rett gjennom sentrum, men der vi bør parkere og utforske gatene til fots.

Sandalsand har hatt den glede av å utforske Rogalands gamle steinbroer, de som ble bygget på 1800-tallet for å åpne opp landet for fri ferdsel og samkvem over regionene. Eigersund er vert for flere av dem, og de som ligger nærmest Nasjonal turistveg Jæren er merket på kartet over. Det er billedskjønne som noen.

Fra Egersund sentrum fortsetter vår bilferd nordover. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at vi her i området finner flere muligheter for fotturer. Kartet har med markører som viser turer til Trollpikken, Den gamle Jærbanen, og turen ut til Eigerøy fyr.

Når vi kjører nord passerer vi gjennom området rundt Hellvik, et steinbrudd kjent for sin usedvanlig hvite stein. Vi krysser kommunegrensen til Hå og kommer fram til havna ved Sirevåg. Her finner vi noen spennende krigsminner. Gjennom hele denne ferden fra Flekkefjord har vi beveget oss langs Nasjonal turistveg Jæren i et svært så kupert landskap. Nakne berg, små og store topper, småsteder og litt større tettsteder har vært det som kjennetegner landskapet. På Ogna er vi ved Jæren. Det er en helt annen planet.

Utdypende artikler

• Alle artikler fra Eigersund. Blant dem finner vi disse artiklene:
• Egersund, rik på fisk og frykten for den Allmektige
• Gamle steinbroer i Rogaland (3) Eigersund og Hå
• VIDEO – Egersund
• Egersund Fayancemuseum
• Julebyen Egersund
• Byvandring blant skulpturer i Egersunds småhusidyll
• Eigerøy fyr – flott tur til unikt kulturminne
• Henrettelsene ved Bakkebø
• Trollpikken – La stå, for vi vil på tur
• Tur langs Den gamle Jærbanen

Del 3, Ogna til Kvassheim fyr

Ogna

Vegvesenet ville opprinnelig at Nasjonal turistveg Jæren skulle starte (eller slutte) ved søndre enden av den lange Brusanden. Den som kommer sørfra vil skjønne hvorfor. Like sør for Brusand skifter landskapet karakter på et ganske dramatisk vis. Vi er geologisk og geografisk i en annen region, Dalaneregionen. Her er det fjellknauser i form av avrundede topper og blankskurte bergnabber. Jærens flate landskap tilhører turistvegen nordover. 

Veifarende bør ta for seg av noen av attraksjonene på Ogna. Sandalsand tenker da på den godt bevarte middelalderkirken, men også på det lille utvalg av gamle steinbroer som ligger i området her. De representerer de bevarte restene av den første veibyggingen på denne kanten av landet. Vi snakker da om midt på 1800-tallet. En av dem ligger midt inne i en hage rett ved hovedveien. En gang gikk Ognaelva under den. Ogna var også tilholdssted for første generasjon av det som senere er benevnt jærmalere. Malerne kom hit for å fange lyset, brenningene, og naturen for øvrig. Noen av de fremste var Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Fritz Thaulow og Harriet Backer. 

Brusand

Brusand er en overmåte lang og vakker sandstrand. Campingplasser finner vi i begge ender, og spikerteltene florerer. I sørenden ligger Varden sjøredningsmuseum som med redningsbåt og bilder beskriver hvordan det var å ferdes langs Jærkysten i gamle dager, århundrer med forlis etter forlis. I nordre ende av Brusand finner vi restene av Hitlertennene. Denne folkelige betegnelsen har overlevd, sammen med noen av restene, etter den innsats tyskerne la for dagen under krigen for å hindre en forventet alliert invasjon i Norge. «Tennene» er betong- og steinklosser som ligger helt inntil dagens fylkesvei. Gjør et stopp ved den vakre, gamle Vaule steinbro på innsiden av veien. Et stopp noen hundre meter framme hos keramikerverkstedet anbefales også.

Kvassheim

Herfra og nordover stifter vi allerede bekjentskap med de særmerkte jærske steingjerdene. De tjente et dobbelt praktisk formål, for både markerte de grenser og holdt husdyrene på de rette beitene, men de var også en måte å bli kvitt all steinen som ble ryddet på jordene. Kultiveringen av Jæren til å bli Norges matkammer kom nemlig som resultat av århundrers slit og steinryddingsaktivitet. Istiden hadde etterlatt seg ikke bare et godt jordsmonn, men også rikelig med stein. Dyrking av jorda krevde at steinen ble fjernet. 

Likeledes vil vi både her og der nordover turistvegen merke oss områder hvor myrlandskapet er drenert, med samme formål, å skaffe mer produktivt land. Torvskjæring var fra gammelt av en fast sesongaktivitet for å sikre nok brensel. Nevnte malere fanget opp dette, og ikke minst er Kitty Kiellands torvmyrer kjente motiver.

Snart kommer vi fram til avkjørselen ned til Kvassheim havn og fyr. Havnen er en av mange kunstige havner langs kysten som ble bygget ut fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Fyrtårn fikk stedet i 1912. Den gang pågikk det en storstilt utbygging av fyrvesenet langs kysten, og turistvegen passerer flere etter hvert. Dagens fyr er ikke lengre i bruk, men er erstattet av en fyrlykt like ved den kunstig opparbeidede havnen med molo utenfor. Den lille havnen ble bygget på 1930-tallet og er i dag i bruk til fritidsbåter og kanskje særlig deltidsfiskere. Fyret er omgjort til museum og serveringssted, og fortjener å besøkes. Et stort gravhaugfelt fra jernalderen ligger like ved – og kysten nordover fra Kvassheim er full av slike fornminner.

Den som ønsker å smake på hvordan det er å gå langs Jærkysten, kan anbefales å vandre sørover et stykke fra Kvassheim. Det er flatt og lettgodt på gressmarker innenfor rullesteinstranden, mot sør også sandstrender. 

Utdypende artikler

• Middelalderkirken på Ogna 
• Gamle steinbroer i Rogaland (3) Eigersund og Hå 
• Jærkysten: Kvassheim – Brusand – Ogna (fottur)
• Varden sjøredningsmuseum i Hå 
• Friluftsfyret Kvassheim på Jæren

Del 4, Kvassheim til Nærbø

Hårr

På Fylkesvei 44 kommer vi snart fram til Hårr (Haarr). Her er det lagt opp til en liten parkeringsplass, og den tjener som rasteplass langs veien. Beliggenheten er praktfull. Vi er få titalls meter fra brenningene som slår inn mot land. Det er en av de mange rullesteinstrendene langs kyststripen vi er stoppet opp ved. Det er ikke lett å ta seg fram til fots her, men nettopp derfor er det overmåte spennende å være så nær en sagnomsust kystlinje. 

Varhaug gamle kirkegård

Tilbake i bilen (eller sykkelen) fortsetter vi nordover til vi kommer til Jærkystens kanskje kjæreste, skjøreste og vakreste klenodium. Vi følger skiltet ned mot Varhaug gamle kirkegård. Dersom vi ser bort fra alle de gamle gravhaugene fra jernalderen og bronsealderen som denne kyststripen er så full av, så er vi her ved en av de aller eldste kristne gravplassene. Allerede i middelalderen ble folk stedt til hvile her, på flaten like ovenfor sjøkanten. Tre kirker har der vært, mens dagens lille gravkapell stammer fra 1951. Det er en herlig opplevelse å kunne vandre mellom gravene, kanskje også kikke inn i kapellet og i det hele tatt nyte roen og ikke minst utsikten. 

Husvegg og Grødalandstunet

Herfra kan vi vandre sørover langs brattkantene mot Husvegg. Den som velger å gå nordover vil gjøre det på den gamle Kongevegen fra 1600-tallet, en gang hovedveien mellom Stavanger og Ogna. I dag er dette også skiltet som en pilegrimsvei.

Attraksjonene kommer nordover tett som hagl. Noen få kilometer nordover Fv44 tar vi avstikkeren ned til Grødalandstunet. Her er det aktiviteter sommeren gjennom, og året gjennom får vi stifte bekjentskap med et av de mest autentiske gamle gårdstun i Rogaland. De eldste bygningene dateres tilbake til 1700-tallet. Heldig er den som kommer innom og får sett tunet og alle bygningene utenfra, enda mer heldig er den som kommer hit når der er åpent. Sjekk dessuten ut Grødalandskogen og -stemmen like ved, en rundtur i vakker natur.

Hå gamle prestegard og Obrestad

Denne sekvensen av ferden langs Nasjonal turistveg Jæren ender ved Hå gamle prestegard. Dette er et henrivende kultursenter på Jæren, med jevnlig skiftende utstillinger av moderne kaliber i en setting av gamle jærhus og beliggenhet rett i sjøkanten. Den gamle prestegården er populær som utfartsmål også fordi den tjener som base for vandringer sør- og nordover. Jeg vil anbefale den som har tid å ta turen ned til Håtangen ved utløpet av Håelva. Før eller etter Hå gamle, vil vi ha anledning til å svinge av mot både Obrestad havn og Obrestad fyr (1873). Begge er vel verdt avstikkeren. 

Museer og park ved Nærbø

De stedene som nevnes i denne artikkelen er gjennomgående vestenfor bilveien, mot kysten. Her skal vi likevel trekke fram et lite knippe stoppesteder innenfor hovedveien. Ved Nærbø finner vi nemlig Jærmuseets avdeling Vitengarden. Dette er dels en gammel gård hvor besøkende kan hoppe i høyet og klappe lam, og dels aktivt lære om Jærjordbruket. Samme museum har dessuten ansvar for en nedlagt gammel gård kalt Audamotland. Den lå øde etter svartedauden og er også i dag nedlagt. Det tredje stoppestedet som må nevnes finner vi sentralt i Nærbø sentrum. Fugleparken er både en herlig park og en park med yrende fugleliv, mange av heller sjelden art. 

Utdypende artikler

• Grødalandstunet i Hå 
• Jærkysten: Kongevegen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård (fottur)
• Hå Gamle Prestegard 
• Obrestad fyr 
• De slitne naustene på Jæren (bakgrunnsartikkel) 
• Det gamle gårdstunet på Audamotland ligger fremdeles øde  
• Vitengarden ved Nærbø 
• Fugleparken på Nærbø

Del 5, fra Orre til Reve og Bore

Orre

Vi er kommet til siste del av Nasjonal turistveg Jæren, i det minste slik jeg har valgt å dele framstillingen inn i. Når vi er tilbake på Fv44 etter avstikkeren til Hå gamle, fortsetter vi over Håelva og svinger straks deretter inn på Fv507. Vi skal nemlig på yttersiden av Jærens største vann, Orrevatnet, før vi går inn for landing ved Bore.

Et stykke bortover passerer vi bygningene som en gang huset Nærlandsheimen, men som etter HVPU-reformen på 90-tallet har hatt varierende innhold. Her omkring er det flatt jordbruksland så langt øyet kan se, og dessuten en mengde drivhus. Av steder å stoppe må først nevnes Orre gamle kirke. Dette er den andre steinkirken fra middelalderen vi møter på vår ferd. Selv om man ikke kommer inn, så gjør det godt å vandre rundt den og kikke ned mot Orreelva nedenfor. 

Om ikke det frister nok, så bør neste attraksjon være det. Vi er nemlig kommet fram til det som betegnes som landets lengste sandstrand. Tygg litt på den. Orresanden eller Orrestranda er lang, veldig lang. Dessuten fortsetter sanden enda lengre. Derfor er dette et obligatorisk sted å stoppe. Vi parkerer ved Friluftshuset på Orre. Her har det i mange år ligget et kombinert serveringssted og museum, arkitektonisk berømt. Vegvesenet har som ledd i sin turistvegsatsing bekostet et offentlig toalett rett ved. 

Reve og Bore

Det er imidlertid stranden som frister, enten man går sørover eller nordover. Orresanden er et herlig sted. Den som går nordover vil komme over en nudiststrand og deretter Revtangen, dvs. landsiden av Jærens rev, der hvor så mange skipsforlis skjedde i hine hårde. Det var for øvrig her i området at Tryggve Gran landet i 1914 etter å krysset Nordsjøen med et fly, som første mann.

Videre nordover passerer vi en av landets største gokartbaner, vi passerer Reve havn og får en herlig utsikt høyt over sjøkanten. Neste stopp er Borestranda. Jærkysten er et yndet sted for surfere, kitere og whatever som måtte være av aktiviteter i brenningene. Mange liker seg på Brusand, andre ved Revtangen. På Bore er aktiviteten størst, og her er det til og med en kite-skole. 

Her slutter Nasjonal turistveg Jæren, men Jærkysten slutter ikke med det. Min anbefaling er å fortsette nordover, så langt ut mot kysten som mulig. 

Utdypende artikler

• Jærkysten: Orre – Skeie – Hå Gamle Prestegård (fottur)
• Jærkysten: Revtangen – Orrestranda (fottur)
• Orre gamle kirke 
• Jærkysten: Borestranda – Revtangen (fottur)
• Jærkysten: Hellestø – Sele – Borestranda (fottur)

Flere lenker

Nasjonal turistveg Jæren følger delvis på det som en gang het Kongeveien. Senere Vestlandske hovedvei. Så ble det Riksvei. Nå er det Fylkesvei. Går framskritt alltid framover?

Du har i denne artikkelen fått et overblikk med lenker til en lang rekke utfyllende artikler. Her får du noen til. NAF Ruteplanlegger har et veldig godt oppslag fra turistvegen på Jæren. Syklister kan konsultere Vegvesenet. Les selvsagt Vegvesenets korte omtale av Turistveg Jæren og de andre turistvegene. Der er totalt 18 nasjonale turistveger som opparbeides og vedlikeholdes av Vegvesenet.

Les Sandalsands introduksjon til turistvegene, søk opp alle bilturene her på nettsiden, og bli kjent med de kommunene akkurat denne turistvegen passerer gjennom:

• LES MER:
  • Introduksjonsartikkelen Nasjonale turistveger – hva og hvor?
  • Søk opp enda flere Bilturer
  • Alle artikler fra kommunene Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal og Flekkefjord
• I tillegg vil jeg nevne artikler som tar for seg mer generelle sider ved Jærkysten:
  • Fotturer langs Jærkysten (oversiktsartikkel)
  • Hvordan forstå Jærkysten (bakgrunnsartikkel)
  • Havnene på Jæren (oversiktsartikkel)
  • Jæren i malerkunsten (bakgrunnsartikkel)